Av Synnøve Holmen Kalvå

Forsmaken på Guri og hennes farvann fikk deltakerne allerede under Trøndelagsstevnets seilasen "Søtti Kark". Inne i Gurihavna møtte de tre figurer som lignet stygt på Guri og hennes nære venner Lisbeth Nypan og Hinmannen.

Søndagen etter at stevnet var over, var det klart at 37 personer fordelt i 5 båter, "Balldurska", "Hildring", "Erindringen", "Halten" og "Nidaros", ville forsette turen ut til Froan. Været var ikke helt på vår side, vestavinds kuling er ikke vær man legger over til Sauøya i. Motoren til Halten streika igjen så første stopp ble Lysøysund, vi seilte med vind i ryggen og var fremme i Lysøysund en time over midnatt. Dagen etter var det fremdeles regn og sterk vind fra sørvest. Motoren ble fiks og turen gikk videre til Kuringen i Stokksund.

Om kvelden stod det grilling av fisk og diverse kjøttvarer på menyen, så vi var gode og mette da vi krøp til køys med håp om bedre vær. Men den gang ei, været holdt seg stabilt med regn og sterk vind. Kunne det være Guru som ikke ville ha besøk i sitt rike? Den damen hadde jo mange evner, også til å rå over vær og vind. Vi måtte bare roe ned, og benyttet anledningen til å feire bursdagen til Tine som ble 11år. Med i alt 12 barn med på turen ble det et stort selskap og bløtkake og andre god saker gikk ned på høykant. Kanonballturnering ble senere på kvelden gjennomført, og til tross for at ballen ofte havnet i det våte element, var innsatsen til deltakerne helhjertet og engasjert. Spesielt blant de eldste.

Onsdagen opprant med flott vær og blankstille sjø, så turen over til Halten ble en varm opplevelse. Vi stoppet for å fiske før vi gikk inn til øyværet, og fisk ble det i store mengder, det var bare å hive over gryta, så da vi klappet til kai var også middagen klar. Halten i godvær er en flott opplevelse.

På Halten fant vi spor etter Guru. Sølvkanntjønna hvor Guru skulle ha mistet ei sølvkanne, tuftene etter Ulvstua hvor Guru brukte å feire jul og fotefara hennes på Fuglholmskjæret.

Torsdagen fortsatte vi sørover til Kunna. Vi passerte Gimsan hvor Guru ble brent som heks, videre passerte vi Lille Ørnøy i Øygruppen Horsøyan, hvor pilen til Guru traff da hun skulle skyte med pil og boge fra Halten til Kunna. Vi ankom Kunna om ettermiddagen, etter å ha gått for motor i stille vær og regn.

Været ble lettere da vi gikk i land på Kunna. Inger Hernes som har hytte på Kunna møtte oss og tok oss med på omvisning på øya. Etter en fin vandring oppover øya fant vi Gurustua, hvor Guru vokste opp og bodde sammen med far sin og to brødre. Plassen var en stor stein som det gikk an å gå under, med utgang på to sider. Videre gikk vi på jakt etter Guru klokk som er en klangstein som ligger i ei ur hvor skarven hadde funnet seg en hekkplass. Det viste seg å bli vanskelig å finne klangsteinene. Inger hadde vært der mange ganger før, men dessverre fant hun ikke den rette steinen denne dagen. Grunnen fikk vi vite senere – det viste seg at det var så mye guano på steinen at lyden hadde blitt dempet på grunn av det.

Før vi dro derfra fant Odd en flaskepost som hadde ligget i sjøen i 10 år, den var sendt fra en olje- og gassplattform utenfor Aberdeen i Skottland.

Turen fortsatte til Sauøya hvor vi fikk omvisning i kirka og på kirkegården. Været var fortsatt ikke det beste, men i trivelig selskap merker man ikke så mye til det. Om natten regnet det rikelig, men det ga seg utover morgenen. Diego på 13 år, fra Portugal, var heldig og fant seg en fin fotball i sjøen ved Sauøya, en uheldig gutt på hurtigruta hadde mistet den.

En tur innom Nordburøya ble det for levering av vannkanner som Hans hadde tatt med seg fra Halten ved en feiltakelse (Hans var på båten Halten og vannkannene var merket Halten). Neste stopp ble Gjesingen, der ble det landgang, og noen kroner ble lagt igjen på butikken der. Middagen ble ordnet og fortært og ungene fiska sei til den store gullmedaljen. Vi spurte noen av befolkningen hvor det var blitt av ilderen som ble utsatt for noen år tilbake, for bekjempelse av jordrottene som oversvømte øya. Men dessverre hadde de måtte skyte den, da en naturvernorganisasjon hadde kommet inn og påstått at den ødela fuglelivet på øya.

Vi vinket farvel til Gjesingen. Det var fortsatt motorvind, og målet for neste stoppsted var Mausundvær, været var flott. Vi passerte Sula utpå ettermiddagen. Mausundvær lå badet i sol da vi ankom. Vi la oss ved brygga til vertshuset Sjøblomsten. Odd spratt på land og fant noen av lokalbefolkningen og spurte pent om vi kunne få låne det flotte bassenget vi hadde hørt at de hadde der ute i havgapet. Ja, det skulle ordne seg, det var bare å ta med seg badetøy og stime oppover, og det gjorde et tredvetalls personer. Akk, men Guru hadde nok en gang gjort oss et pek der, da vi ankom var det nettopp hatt rensemiddel i bassenget så vi måtte nøye oss med en god og varm dusj. Vi var godt fornøyd med ren kropp, så nå stod det pizza på ønskelista. I mellomtiden var det kommet til flere i følget, Runar, Cato og Bodil var kommet utover med hurtigbåten. Så stimet vi inn på det nyoppstartede vertshuset og bestilte pizza. Det ble en heller selsom opplevelse som det ikke behøves å skrive noe om, bare at de levde opp til sitt motto som hotell i særklasse!

Vi hadde en fin aften i båtene og på pub i Mausundvær, en kveld vi vil minnes (eller gjør vi det?) det ble i allefall lyse morgen før vi kom i seng.

Dagen etter, med ull i munn og hode, satte vi seil, endelig var det vind som blåste i riktig retning. Titran ble plottet inn, og vi koste oss på vei sørover. Det hadde nå blitt lørdag og etter en tur i land på Titran gikk turen til Hopsjøbrygga på Hitra.

Om bord i Hildring var det sorg over et tapt brillepar som tilhørte Ivar. Sikkert falt i sjøen mente eieren. Evylyn om bord i Halten fikk fiksa bestilling av mat på Hopsjøbrygga gjennom sin datter Stine som hadde tatt hurtigbåten dit ut, så da vi ankom var det til dekket bord. Gammelsalta sei, saltfiskball og pizza gikk ned på høykant. Så var det duka for avslutningsfest (siste natt med gjengen). Etter en del snuing av bagasjerommet på Hildring ble brillene til Ivar gjenfunnet av åfjordingen Petter, stor jubel ble det og øl ble spandert i belønning til finneren.

Natten var lys og fin og det ble skålet ut i de små timer, klokken ble vel ca syv om morgenen før de siste var i seng.

Det endelige farvel ble tatt i Knarrlagsundet, før båtene satte kursen mot sine hjemhavner. Nå sitter vi igjen med mange flotte minner, fra en flott tur sammen med en grepa gjeng som ved avslutningen av turen talte 41 personer i alt.

Riktignok gjorde Guru oss en del pek på turen, både når det gjaldt diverse uhell som motortrøbbel, unger på sjøen, regn, motvind osv. Men det er vel bare et bevis på at hun fortsatt finnes.

Tilbake til startsiden

Copyright © 2009  Evylyn Altø. Bildene er stort sett tatt av og eies av Evylyn Altø og Synnøve Holmen Kalvå. Bakgrunnsbildet er laget av kunstneren Aud Lilleengen fra Ørland.