Kjeungskjær fyr ligger ca 3 km utenfor Uthaug i Ørland kommune. Fyret ligger på Kjeungskjæret, et lite skjær som er overflødd ved høyvann. Med sin spesielle åttekantede form og røde farge, er det kanskje ikke rart at det har fått navnet ”Den røde seiler” blant sjøfarende. Lykta ble tent i 1880 og ligger like ved skipsleia. Det er derfor blitt et av de mest fotograferte fyr i Norge. Her passerer både fritidsbåter, hurtigruta, og fiske- og lastebåter, på sin vei langs kysten.

Kjeungskjær fyr
Solnedgang
Håkonshall
Naustet kan dekkes opp til ca 20 pers
Kjøkken 2. etg
Godt utrustet kjøkken
Kjøkkenet
Plass til mange rundt bordet
Kjøkken 2. etg
Grovkjøkken med større benkeplass
Bad 2. etg
Med badekar og hånddusj med varmt og kaldt vann
WC 2. etg
Sjøvann fra bøtte brukes til nedspyling
Gang 2. etg
Gang 2. etg
Trapp opp til 3. etg
Soverom 1, 3. etg
5 sengeplasser
Soverom 2 & 3, 3. etg
Soverom 2 med 4 sengeplasser. Soverom 3 med 1stk 120cm seng
Stue 1, 4. etg
5 seter hjørnesofa & flere stoler
Stue 2, 4. etg
Stue 3, 4. etg
Soverom 5. etg
Kan ikke benyttes da det ikke er godkjent rømningsvei
Lykta i 6. etg.
Leietaker har ikke adgang inn her

Kjeungskjær fyr var fra starten et bemannet fyr, med fyrvokter og hans familie. Denne ordningen varte fra 1880 til 1947. Med kone og barn var det klart at dette førte til vansker mht skolegang, sosial omgang, osv. En av fyrvokterne på Kjeungskjær fyr, Ingvald Bolsø, som var fyrvokter fra 1926 – 1952, løste dette ved å ansette en guvernante for sine barn. Hun skrev en liten beretning om hvordan det var for en utenforstående å komme til et isolert fyr, og å bo der.

Det kunne også skje dramatiske ting. I 1943 oppdaget folket på fyret at det kom drivende en mine mot kaia. Fyrvokter Bolsø grep en lang båtshake, og klarte med denne å skyve minen forbi kaia. Senere på dagen drev den inn mot moloen på Uthaug og eksploderte her. Det ble heldigvis ingen skade på verken mennesker eller båter, men merket etter eksplosjonen kan sees på moloen den dag i dag.

I 1947 ble Kjeungskjær fyr tørnstasjon, bemannet av 2 fyrbetjenter og 1 reservebetjent. Disse gikk sine vakter ute på fyret, men hadde fritid og bopel på land. Fyret fikk elektrisitet fra land i 1965 da det ble lagt sjøkabel ut til Kjeungskjæret.

I 1987 ble fyret automatisert, og det var ikke lenger behov for fyrvoktere.

Den 16. august 1999 ble det inngått avtale mellom Kystverket og Kjeungen kystlag om bruk av Kjeungskjær fyr. Dette var en prøveavtale som skulle revurderes etter et år. Kystlaget skulle ta seg av innvendig vedlikehold av fyret, og kunne som vederlag bruke det i sine aktiviteter. Laget kunne også leie ut fyret for å skaffe midler til vedlikehold. Den reviderte avtalen ble underskrevet den 7 august 2000, og de sjøfarende kunne atter glede seg over at det var lys i vinduene på fyret. 

Kjeungen kystlag leier i dag ut Kjeungskjær fyr fra 1. mai til 31. august, for info om leie se utleie tab i menyen.

Kjeungskjær fyr er fredet av Riksantikvaren.

 

Data om Kjeungskjær fyr:

Opprettet: 20. september 1880.

Posisjon: Ca 3 km utenfor Uthaug i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. (63.43.6 N, 9.31.9 Ø)

Bygningstype: Rødt åttekantet murtårn.

Høyde: 20,6 m.

Lysets høyde: 17,5 m over høyvann.

Rekkevidde lys: 13,5 nautiske mil (ca 25 km).

Karakter: Okkulterende sektorer, 4 hvite, 4 grønne, 4 røde.

 

Fyrvoktere på Kjeungskjær fyr:

Henrik Wright 1880-1886

Andreas Eeg 1886-1904

Edvard Wold 1904-1912

Olaus Olsen 1912-1922

Johan M. Hoff 1922-1926

Ingvald Bolsø 1926-1952

Alfred Sørensen 1952-1957

Olav Gjelle 1957-1961

Jakob Folkestad 1962-1965

Olav Dybvik 1965-1968

Gudmund Seljestad 1968-1985

Kolfinn Grande 1985-1987